---

 

---

 

---

 

---

 

 

 

---

 

---

 

---

 

---

 

---

 

 

(19.09.2022)

---

 

Flere ledige stillinger

Brannvesenet Sør IKS har to ledige stillinger som brannkonstabel deltid (10 %) ved brannstasjonen i Mandal.

Se stillingsannonsen og søk her: https://4514.webcruiter.no/Main/Recruit/Public/4558460655?language=nb&link_source_id=0

Brannvesenet Sør IKS har også ledige en stilling som brannkonstabel deltid (3,4 %) ved brannstasjonen i Åmot, Kvinesdal.

Se stillingsannonsen og søk her: https://4514.webcruiter.no/Main/Recruit/Public/4560013328?language=nb&link_source_id=0

Søknadsfrist begge stillinger: 25.09.2022.

(12.09.2022)

---

(Utløpt) Ledig stilling som tilkallingsvikar

Brannvesenet Sør IKS har ledig deltidsstilling som tilkallingsvikar ved beredskapsavdelingen ved brannstasjonen i Mandal.

Se stillingsannonsen og søk her!

Arbeidsoppgaver er utrykning ved brann- og ulykke, røykdykking samt øvelser for å vedlikeholde og tilfredsstille ferdigheter innen disse fagfelt. Den ansatte plikter å bære utvarslingsutstyr på fritiden.

Søknadsfrist 12.08.2022.

(11.08.2022)

---

(Utløpt) Ledige stillinger som brannforebygger

Spennende jobbmulighet i Brannvesenet Sør! Vi søker to brannforebyggere i 100 % fast stilling. Én stilling vil ha oppmøtested på Åmot i Kvinesdal, én på brannstasjonen i Mandal.

Boligseksjonen består av engasjerte personer som jobber allsidig og målrettet med forebyggende brannvern. Arbeidet gjennomføres i hovedsak i boliger og fritidsboliger med fyringsanlegg. Fokusområder vil være fyringsanlegget, varsling, slokkeutstyr og rømning.

Se stillingsannonsen og søk her!

For spørsmål, ta kontakt med seksjonsleder Anders Kristoffersen 971 67 949 eller avdelingsleder forebyggende avdeling Torbjørn Høyland 950 69 863.

Søknadsfrist 30.04.2022.

(08.04.2022)

---

Meld deg på vårt pilotprosjekt

Pleier du å fyre? Da trenger vi din hjelp! Vi er i gang med å montere sensorteknologi i skorsteiner i våre seks eierkommuner. Vi har allerede fått mange hundre frivillige deltakere til vårt pilotprosjekt, men vi trenger enda flere. Totalt skal 1.000 skorsteinssensorer monteres.

Meld deg på via dette skjemaet eller ved å sende e-post med navn, adresse og telefonnummer til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Teknologien vil bidra til at brannvesenet vet når det er tid for neste feiing. Det vil også gi oss varsel dersom det oppstår pipebrann, og dermed sørge for økt sikkerhet hjemme hos innbyggerne.

Obs: Prosjektet gjelder kommunene Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal og Åseral.

Prosjektet er blant annet omtalt i NRK Sørlandet og Lindesnes avis.

(08.04.2022)

---

Årsmelding for 2021

Hvordan var fjoråret for Brannvesenet Sør? Sjekk årsmeldingen for 2021 og les mer om:

• Brannsjefens kommentar
• Beredskapsavdelingen
• Forebyggende avdeling
• Hendelser fra året som gikk

– Selv om 2021 ikke går inn i Brannvesenet Sørs historie som året med store hendelser eller endringer, har året vært viktig for å stake ut kursen videre. Gjennom arbeid av ansatte, ledelse og styret, har det blitt gjort flere strukturelle endringer som setter oss i stand til å møte utfordringene i vårt samfunnsbidrag kommende år, skriver brannsjef Knut Berg Bentsen blant annet i sin kommentar.

Les årsmeldingen for 2021 her. 

(22.03.2022)

---

Teknologi varsler pipebrann og gir informasjon

Ønsker du å delta i et pilotprosjekt? Brannvesenet Sør skal i løpet av kort tid sette i gang med å montere sensorteknologi i 1.000 skorsteiner. Vi har allerede fått mange henvendelser, men det er fortsatt ikke for sent å delta!

For å melde din interesse, send oss en e-post med navn, adresse og telefonnummer til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Prosjektet gjelder kommunene Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal og Åseral.

Teknologien vil bidra til at brannvesenet vet når det er tid for neste feiing. Det vil også gi oss varsel dersom det oppstår pipebrann, og dermed sørge for økt sikkerhet hjemme hos innbyggerne.

Prosjektet er blant annet omtalt i NRK Sørlandet og Lindesnes avis.

(25.01.2022)

---

Fyrverkeri på nyttårsaftenFoto: Mike Madaio

Det nærmer seg nyttårsaften, og for mange betyr det oppskyting av fyrverkeri. Vær obs på at det etter politivedtektene er forbud mot bruk av fyrverkeri enkelte steder i Kvinesdal og Lindesnes kommuner:

Kvinesdal: Nedre Feda og Fedavollen.

Lindesnes: Furulunden, Risøbankområdet og den tette verneverdige trehusbebyggelsen i Mandal sentrum (Øvrebyen, Støkkan, Tranggata og Sanden). Bybroa i Mandal er godkjent oppskytingsplass for fyrverkeri. Forbudet gjelder også andre områder som er regulert til bevaring. Det vil si Gahre, Reme, Svinør og Åvik.

Ut over dette oppfordrer Brannvesenet Sør til at det ikke brukes fyrverkeri i følgende områder, da disse også regnes som tette verneverdige trehusområder: Borhauggarden, Loshavn og Vestersiden (Farsund kommune), samt Korshavn og Sælør (Lyngdal kommune).

Bruk av fyrverkeri på nyttårsaften skal foregå i tidsrommet 31. desember kl. 18.00 til 1. januar kl. 02.00.

I Farsund kommunes politivedtekt fokuseres det på dyrevelferd i forbindelse med bruk av fyrverkeri. Det skal foregå i betryggende avstand fra landbruksbygninger og der hvor utsatte dyreslag befinner seg, for eksempel hester. Selv om dette ikke spesifiseres i vedtektene i våre andre kommuner, er dette fornuftige kjøreregler å følge uansett hvilken kommune du befinner deg i.

Visste du forresten at det finnes ti regler for sikker bruk av fyrverkeri? Se lenken for mer informasjon: https://www.sikkerhverdag.no/fyrverkeri-og-eksplosiver/trygg-bruk/fyrverkerireglene/

(27.12.2021)

---

God jul og godt nytt år!

Brannvesenet Sør IKS ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år. Vi håper folk kan stresse ned og nyte dagene vi nå går inn i. Se våre beste råd for en brannsikker jul her:

1. Røykvarslere
Det aller viktigste du kan gjøre for å ha en trygg jul er å sjekke at røykvarslerne fungerer. Du skal ha tilstrekkelig antall i boligen din. Minimum én i hver etasje, og de skal dekke oppholdsrom, kjøkken og sone utenfor soverom og teknisk rom. Test at alle fungerer, og bytt batteri dersom det er lenge siden du gjorde det.

2. Aldri gå fra levende lys
Skal du tenne levende lys bør du holde dem under oppsyn og ikke gå fra dem. Advent, jule- og nyttårsfeiring bidrar til at bruken av levende lys går kraftig opp i desember. Lysene må plasseres i lysestaker av ubrennbart materiale og stå på ubrennbart underlag. LED-lys er et strålende alternativ til levende lys.

3. Matlaging
Tørrkoking og tørrsteking skjer hele året, men i julen skal det gjerne bakes og stekes litt ekstra. Det er fort gjort å bli distrahert av at det for eksempel ringer på døra eller at barna trenger hjelp til noe. Da er det viktig å huske at man skal være til stede og våken når man bruker komfyren. Har du ikke anledning til det, bør du skru av komfyren. Komfyrvakt er et effektivt hjelpemiddel.

4. Riktig fyring
At vi nå er inne i sesongen for pipebranner, er det ingen tvil om. Enten du fyrer for oppvarmingen eller bare for kosens skyld, bør du ha et bevisst forhold til å fyre riktig: Bygg bålet riktig, tenn fra toppen og sørg for nok luft. Les om riktig fyring hos Feiermesternes landsforening: https://www.feiermester.org/privat/riktig-fyring/

5. Kast julepapiret
Det kan være fristende å brenne alt gavepapiret som følger med jula, men det kan føre til pipebrann. I vedovner skal man kun bruke tørr ved og tennbriketter. Julepapir sorteres som restavfall. Et enkelt råd kan være å brette papiret, ikke krølle det. Da tar det mindre plass.

(23.12.2021)

---

Røykvarsleren - en rimelig livsforsikring

I Brannvesenet Sør IKS sitt område har det den siste uken oppstått flere bolig- og bygningsbranner, blant annet i Øvrebyen i Mandal, Øvre Eigeland i Lindesnes og Kvåsveien i Lyngdal. Røykvarsleren kan i slike tilfeller være forskjellen på om man kommer seg ut i tide eller ikke.

– Tidlig varsling er alfa og omega når det brenner, sier brannsjef Knut Berg Bentsen i Brannvesenet Sør IKS.

Vi går nå inn i en hektisk og samtidig kald tid. Folk forbereder seg til jul med alt det innebærer av matlaging og bruk av elektriske apparater. Det er fort gjort å glemme maten på komfyren eller gå fra levende lys i stua. Det er i tillegg en tid hvor man fyrer mye og varmer opp boligen litt ekstra.

Røykvarslerdagen 1. desember er en ypperlig anledning til å skifte batteri i røykvarslerne. Røykvarslere bør testes jevnlig og hver gang du har vært bortreist over lengre tid.

Røykvarslerne bør også byttes ut etter en tids bruk.

– Røykvarsleren er bokstavelig talt livsviktig, men de varer ikke evig. Jeg frykter at mange har gamle varslere montert i taket. De skal normalt byttes ut etter 8-10 års bruk. Produksjonsdatoen finner du på baksiden av varsleren, sier branninspektør Per Kristian Leikanger.

– I tillegg bør røykvarsleren være seriekoblet, slik at alle piper samtidig når det brenner, legger Leikanger til.

Riktig plassering av røykvarsleren:

• Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen.
• Ha minst en røykvarsler i hver etasje.
• I boliger med flere etasjer bør du plassere røykvarslere i nærheten av trappene, slik at lyden fra alarmen bærer lettere gjennom etasjene.
• Du bør minst ha en røykvarsler per 60 kvadratmeter.
• Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være større enn 12 meter.

(30.11.2021)

---

Kontrakt med teknologiselskapet airMont

Brannvesenet Sør IKS er blant de første brannvesen i Norge som inngår avtale med teknologiselskapet airMont. Selskapet airMont springer ut fra forsknings- og teknologimiljøet i Halden, og har utviklet en sensor som måler temperaturer i skorsteiner, samt tilhørende programvare.

Ved hjelp av sensorer og måling, vil Brannvesenet Sør i langt større grad ha oversikt over når der vil være behov for feiing i et fyringsanlegg. På denne måten kan brannforebyggerne jobbe smartere og mer effektivt.

Man får også reelle nær-sanntidsdata for fyring og estimert partikkelutslipp. Dette gjør at man kan observere det lokale miljøaspektet ved fyring.

– I første omgang dreier det seg om et pilotprosjekt med 1.000 sensorer, forteller driftsleder i boligseksjonen Anders Kristoffersen.

Områdene sensorene plasseres ut er ennå ikke bestemt. Dersom du som leser dette bor i en av våre seks eierkommuner og kunne tenke deg å delta i pilotprosjektet, send oss gjerne en kort e-post merket «Sensor» til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Brannvesenet Sør IKS finner du i Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal og Åseral kommuner.

(05.11.2021)

---

Brannvernuka 2021

Årets Brannvernuke er i uke 38, fra 20. - 26. september. I år vil vi blant annet sette fokus på ladevett, brannøvelse hjemme og i tillegg vil det bli arrangert stolpejakt på utvalgte steder over hele landet.

Ladevettreglene

Over 6.000 branner har startet i elektrisk utstyr siden 1.1.2016. Minimer risikoen, følg ladevettreglene!

1. Lad i rom med røykvarsler
2. Lad når du er våken og til stede
3. Les og følg produsentens bruksanvisning
4. Bruk helst original lader
5. Lad på et underlag som ikke lett kan brenne
6. Ikke lad i senga
7. Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann
8. Bytt ut skadet utstyr
9. Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt
10. Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110

Stolpejakt

Under årets utgave av Brannvernuka vil det bli arrangert brannvernstolpejakt på 19 utvalgte steder i landet, et sted i hvert fylke basert på den gamle fylkesinndelingen.

I Vest-Agder vil stolpejakten foregå i Kristiansand (området rundt Gimlehallen), mens i Aust-Agder vil stolpejakten foregå i Arendal (Åsbieskogen).

For mer informasjon om stolpejakten, klikk her.

Ha brannøvelse hjemme!

Vi håper alle vil bli med og ha brannøvelse hjemme i Brannvernuka. De fleste av oss har vært med på brannøvelser på jobb eller skole. Men det er boligbranner som krever flest menneskeliv, derfor er det viktig å ha brannøvelse hjemme. Hva en brannøvelse bør inneholde, kan variere etter livssituasjon og boforhold.

Les hvordan en brannøvelse kan gjennomføres her.

(20.09.2021)

---

(Utløpt) Ledige stillinger i Lyngdal

Brannvesenet Sør IKS har ledig en 25 % fast stilling som brannkonstabel/røykdykker/sjåfør og en ledig fast stilling som vikar, ved vår stasjon i Lyngdal. Brannkonstabelen inngår i fast vaktordning med dreiende hjemmevakt hver 4. uke. Vikarstillingen deltar på øvelser og tildeles ledige vakter ved sykdom og annet behov.

Les mer om stillingene, krav og kvalifikasjoner her.

Spørsmål om stillingen kan rettes til stasjonsleder Trond Risnes tlf. 489 59 004 eller avdelingsleder Endre Børufsen tlf. 482 03 413.

Søknadsfrist: 19.09.2021.

 (31.08.2021)

---

Hjelp oss å bli bedre!

Boligseksjonen i Brannvesenet Sør er alltid ute etter å heve kvaliteten på tjenestene ytterligere. Hjelp oss ved å svare på noen få spørsmål som dreier seg om tilsyn og feiing.

Undersøkelsen tar omtrent ett minutt å gjennomføre, og der er i tillegg et fritt tekstfelt til slutt dersom du ønsker å utdype dine svar.

Ta undersøkelsen her!

(07.07.2021)

---

Bålbrenning på sankthansaften

Sankthansaften er rett rundt hjørnet, og for mange betyr det bålbrenning. Brannvesenet Sør IKS verken godkjenner eller gir tillatelser til bålbrenning. Ved Sankthansaften gjelder regelverket som ellers i året. For informasjon, se forskrift om brannforebygging § 3. Det er personen som tenner bålet som er ansvarlig. Du vurderer selv om bålbrenning er trygt eller ikke.

Bålet skal kun bestå av rent trevirke. Miljøfarlige materialer skal ikke brennes, jamfør forurensningsloven. Eksempler på slike materialer er malt/trykkimpregnert trevirke eller søppel som plast, møbler, dekk etc. Gjør deg selv, naboene og kloden en stor tjeneste ved å levere slikt avfall til nærmeste avfallsmottak!

110-sentralen i Agder ønsker at du som skal brenne bål melder dette inn. Da har de oversikt over når og hvor det skal brennes bål. Bålbrenning kan meldes inn på bål.110agder.no

Brannvesenet Sør IKS ønsker alle en god og trygg feiring.

(22.06.2021)

---

Hjelp oss ved å svare på SMS!

Vi trenger din hjelp! Brannvesenet Sør melder ut feiing og tilsyn hver eneste dag, men dessverre er det altfor få som tar seg bryet med å svare oss. Faktisk bare 5-10 %. For at våre dyktige brannforebyggere skal kunne planlegge dagene sine, er de avhengige av svar fra publikum. Faktisk er det såre enkelt å svare på skjemaet:

• OK – tilsyn kan utføres
• Passer ikke, jeg tar kontakt
• Har ikke ildsted/skorstein

Dersom det ikke passer til foreslått tidspunkt, ber vi om at du tar kontakt med den aktuelle brannforebygger. Enten i boksen "Melding til feiervesenet" eller via telefon/e-post.

(12.05.2021)

---

Pensjonist etter over 40 år i tjeneste

– En bauta og en institusjon. Slik omtales han av kollegaer, feierformann Oddvar Jahnsen, som nå pensjonerer seg etter over 40 års tjeneste.

Forrige fredag hadde Oddvar formelt sin siste dag i jobben og et kakestykke til lunsj, men han gir seg ikke helt enda. Han vil fortsatt jobbe noen dager i uka på pensjonistvilkår frem til sommeren.

Oddvar begynte i jobben i 1978 da feiing var en kommunal tjeneste som tilhørte Mandal kommune. Arbeidsforholdene var mildt sagt noe helt annet enn i dag.

– Vi hadde kontor under bybroa, i et bittelite rom hvor vi var tre stykker. Det var nok ikke lovlig etter dagens standard, men på den tida var det ikke så nøye.

– Vi var der noen år, og så begynte vi å bli lei den plassen. Vi hadde en verkstedbenk som ikke var stort mer enn en meter lang. Det var ikke så mye du fikk gjort der. Så åpnet det seg en mulighet da kommunen overtok det gamle fengselet. Vi var så heldige at vi fikk hele fengselet. Da følte vi at vi hadde kommet til himmelen, ler han.

Én celle i det gamle fengselet var større enn hele plassen Oddvar og kollegaene hadde hatt under broa.

Økt HMS-fokus

Mye har skjedd på alle disse årene.

– Det som har forandret seg er til det bedre for kommende feiere. Før i tiden måtte man jo krype inn i pipa. Det er ikke alle som kan greie det. Du kunne ikke være for tjukk heller. Du måtte vel være sånn akkurat passelig.

HMS innen faget er tydelig bedret over årene.

– Vi hadde jo en slags maske, men det kan ikke sammenlignes med i dag.

Lange dager på jobb

For Oddvar og kollegaene ble området for feiing gradvis utvidet over årene. Først dreiet det seg om feiing i Mandal kommune, så gamle Lindesnes kommune, og etter hvert mange flere kommuner gjennom et fellesbrannvesen.

– I gamle Lindesnes kommune tok vi det privat på kveldene. Det var jo helt idiotisk. Akkurat der og da synes vi det var gøy, men sett i ettertid var det dumt. Det ble for mye av det gode. Vi jobbet fra 7 til 3 i Mandal, så skulle vi videre til Lindesnes og kom ikke hjem igjen før i 11-tida om kvelden. Så det var jo litt hardt kan du si, sier Oddvar, og påpeker at dette kun var i en overgangsperiode.

Han har ikke tall på hvor mange feiinger han har utført i årenes løp, og ønsker heller ikke å begi seg ut på en gjetning.

- Det er ikke godt å si. Før ble alt skrevet inn manuelt i noen svære protokoller. Da hadde vi Mandal først, så Landøy, Utøy og Ryvingen fyr. Det var ikke så ofte vi var på Ryvingen. Det var gjerne noen år mellom hver gang. Ellers hadde vi Landøy og Utøy hvert år. Der bodde det vel et menneske eller to.

En populær mann

Ute i felt er Oddbjørn kjent for sine ryddige stil. Ikke så mye som et støvkorn er etterlatt etter et besøk, og det får Brannvesenet Sør jevnlig hyggelige tilbakemeldinger på. Avispapir brukes flittig for å dekke arbeidsområdet innendørs.

– Jeg prøver jo å gjøre det beste ut av det, og prøver å ikke søle altfor mye. Noen ganger er du heldig og noen ganger er du litt uheldig, sier han ydmykt.

Soten tar Oddvar med ut og gjerne i god avstand til huset, i tilfelle der enda er glør eller varme.

– Slik at huset ikke skal brenne ned. Det hadde jo ikke tatt seg så godt ut, skyter han humrende inn.

Feiefag i stadig utvikling

Oddvar synes det er stas å ta vare på håndverket i feiefaget. Hans nærmeste kollegaer påstår at han har en kost for enhver skorstein i Mandal.

– Jeg liker ikke disse kjøpekostene, så jeg har laget mine egne, formet etter pipene. Når jeg er rundt i jobben dukker det noen ganger opp nye typer løp, så da har jeg tatt mål og laget koster så sant jeg har hatt materialet til det.

– Å lage egne koster har vært på vei ut lenge, men det har vært en viktig del av feiefaget. Det er mange som kan det, men nesten ingen som har bry til det lenger.

Fra 2021 har feierne fått den nye yrkestittelen brannforebygger. Nybygg og boligblokker fører gradvis til mindre bruk av skorstein – og med det mindre feiing og mer av annen forebygging.

(07.05.2021)

---

Økende skogbrannfare - vær forsiktig!

Det er nå svært tørt i terrenget i store deler av Agder. Ifølge Yrs skogbrannvarsel ventes skogbrannfaren å øke over hele Agder tirsdag 20. april. 10 av 13 målestasjoner går da fra grønt til gult farenivå.

Brannvesenet Sør har de siste fem dagene rykket ut på til sammen 12 branner i naturen. Disse hendelsene er utelukkende knyttet til menneskelig aktivitet og uaktsomhet.

I Norge har vi generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. Da er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Brannvesenet anmoder på det sterkeste at dette forbudet overholdes. Vi går nå inn i en periode på ni dager hvor det ikke meldes nedbør. Dette er kort og godt ikke tiden for å tenne bål i skogen eller svi flater. Vi vet at dette raskt kan komme ut av kontroll.

Brann i terreng fører til at brannvesenet binder opp store ressurser i hendelsen, både med tanke på personell og materiell. Ved sammenfallende hendelser kan dette føre til at vi kommer frem senere til potensielt livstruende hendelser.

Bålbrenning, sviing og liknende aktivitet som fører til at brann kommer ut av kontroll vil bli politianmeldt.

(20.04.2021)

---

Viktig! Meld inn bål / bråtebrenning

Begynnelsen av mars måned har gitt oss mange fine, vårlige dager. Dette betyr at sesongen for bål og bråtebrenning er i full gang i vårt område.

Skal du lage bål eller drive bråtebrenning/flatebrenning/sviing? Meld det inn til brannvesenets 110-sentral her!

110 Agder har et enkelt skjema for innmelding av bål og bråtebrenning. Det er svært viktig for brannvesenet at de som skal brenne tar i bruk dette skjemaet. Da slipper vi å bruke ressurser på unødige oppdrag.

Vår erfaring er at der alltid er noen som ringer 110 og melder inn brann eller røyk i terrenget. Om 110-sentralen allerede vet om bålet, kan 110-operatørene ta kontakt med ansvarlig bålbrenner for å sjekke at alt er under kontroll. Da slipper vi å rykke ut og knytte opp ressurser unødig. Vår beredskap kan dermed være klar til å bistå andre mennesker som faktisk trenger det.

(05.03.2021)

---

(Utløpt) Ledige stillinger i Åseral

Ved brannstasjonen i Åseral vil vi i 2021 ha fire ledige stillinger: Brannkonstabel/røykdykker deltid ca. 1 % stilling.

Stillingen er uten fast vaktordning, men pliktig til å bære utvarslingsutstyr. Brannkonstabelens arbeidsoppgaver er utrykning ved brann-og ulykker, røykdykking samt øvelser. Det er til 8-12 øvelser à ca.2-3 timer per år med møteplikt.

Les mer om stillingen, krav og kvalifikasjoner her.

Spørsmål om stillingen kan rettes til utrykningsleder Arild Forgard tlf. 901 36 165 eller avdelingsleder Endre Børufsen tlf. 482 03 413.

Søknadsfrist: 21.03.2021

 (18.02.2021)

---

Komfyrbrann - det kan skje alle

Brann- og redningsvesenet i Agder rykket i 2020 ut til 123 branner og branntilløp på komfyren. 17 av dem var i Brannvesenet Sør sitt område. En komfyrvakt kan løse problemet og bidra til å redde liv og verdier.

Har du opplevd at det holdt på å gå galt? Enten da det ringte på døren, eller da babyen begynte å skrike på soverommet. Litt uoppmerksomhet er alt som skal til. Det kan fort gå fra matos til farlige branngasser, og i verste fall kan det oppstå brann.

Krav siden 2010
Det er krav til komfyrvakt i alle nye boliger og hvis det legges opp ny kurs til komfyren. De samme reglene gjelder for fritidsboliger. Komfyrvakter får du kjøpt hos elektronikkbutikker, kjøkkenbutikker og i nettbutikker. At komfyrvakt kun er for eldre, er bare en myte. Alle bør ha en komfyrvakt, uavhengig av alder.

De fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Ingen tar skade av å vente litt på at du skrur av ovnen, men mange kan ta skade dersom du glemmer det. Hold oppsikt under matlaging og skru av eller demp varmen hvis du blir avbrutt. Det er også viktig å rengjøre ventilator jevnlig og passe på at det ikke ligger brennbare ting for nær koketoppen.

Nasjonal kampanje
Onsdag 10. februar arrangeres en nasjonal komfyrvaktkampanje for å få økt oppmerksomhet om de mange komfyrbrannene. Under kampanjen vil brann- og redningsvesenet og det lokale eltilsyn ha lokale aktiviteter over hele landet. Som del av kampanjen vil det bli delt ut 250 komfyrvakter til noen som trenger det rundt om i landet.

Av smittevernhensyn vil ikke Brannvesenet Sør møte folk på stand i forbindelse med kampanjen. Vi gjør vårt beste for å informere våre innbyggere på nett, og tar også gjerne mot spørsmål angående komfyrvakt. Se kontaktinfo i bunnen av nettsiden.

(10.02.2021)

---

Brannsikkerhet på hytta

Visste du at det stilles akkurat samme krav til brannsikkerhet på hytta som hjemme?

Under våre tilsyn med fritidsboliger i 2020 har vi hentet ut følgende tall:

• 20 % av fritidsboligene mangler godkjent varsling.
• 44 % av fritidsboligene mangler godkjent slokkeutstyr.

Det gis vel å merke merknad når utstyret er utdatert og for gammelt. Det vil typisk være når røykvarsleren er mer enn 10 år gammel og brannslokningsapparatet er gammelt og/eller ikke har hatt kontroll og service. Tallene er uansett altfor høye.

Det kan virke som at mange ser på hytta som et fristed og ikke tar brannsikkerheten på alvor.

Det viktigste du kan gjøre for din egen sikkerhet:

• Fungerende røykvarslere
• Trygge rømningsveier uten snø som sperrer eller andre hindringer
• Slokkeutstyr

Gjør det til en livsviktig vane å sjekke røykvarsleren hver gang du kommer på hytta. Hjemme får man et varsel når batteriet begynner å bli tomt, mens på hytta, som gjerne står ubebodd i lengre tid, kan batteriet bli tomt når man ikke er der.

Mange blir overrasket over at batteriet for eksempel har gått tomt fra jul til påske. Ifølge flere produsenter kan nemlig temperatursvingninger og høy luftfuktighet gjøre at batteriet tappes raskere.

I tillegg kan støv, spindelvev og smuss være ugunstige faktorer for varsleren.

Du bør også ha gassvarsler og CO-varsler dersom du bruker gass på hytta.

(22.01.2021)

---

Er du trygg på isen?

De siste dagene har det vært flere ulykker på isen, både i vår landsdel og nasjonalt. Når vi rykker ut med våre mannskaper står det gjerne om minutter og sekunder.

Det kan være fristende å gå ut på isen, men der er flere forholdsregler man først skal ta:

• Gå sammen med noen. Det er mye tryggere å gå i gruppe enn alene.
• Alle vann har svake partier, for eksempel ved trange sund og ved innløp og utløp til bekker og elver. Regulerte vann kan ha svekket is.
• Isen har ulik bæreevne gjennom sesongen. Bruk for eksempel en isstav til å sjekke tykkelsen på isen. 10 cm stålis, noe mer for sørpeis, gir relativt god trygghet.
• På snødekt is er det vanskeligere å se farlige områder.
• Selv om det er mange på vannet, betyr det ikke at det er trygt. Vurder alltid selv før du går ut på isen.
• Ta med sikkerhetsutstyr: Ispigger, kasteline og isstav bør være et minimum.

Hver vinter skjer det drukningsulykker som kunne vært unngått med riktig kunnskap og utstyr. Lær mer om trygg ferdsel på is på Varsom.no: https://varsom.no/isskolen/innledning/

(13.01.2021)

---

Slik får du en brannsikker jul

Sjekk røykvarsleren
Desember og januar er normalt årets verste brannmåneder. I romjulen er det spesielt mange branner. Sørg for at røykvarsleren din fungerer, slik at du blir vekket i tide hvis det begynner å brenne.

Lag brannsikre dekorasjoner
Naturmaterialer som mose, granbar og kongler kan være fin dekorasjon, men de tar lett fyr og brenner godt. Hold derfor levende lys i trygg avstand fra slike materialer. Det samme gjelder for lysmansjetter og annen pynt.

Åpen ild som brannårsak øker i julemåneden. Følg sjekklisten for trygg bruk av levende lys, så unngår du å havne i statistikken.

Slå av lyslenker om natten
Mange pynter med lyslenker i desember, uten å være klar over brannrisikoen. Hvis en eller flere lamper slutter å virke, lyser de andre lysene med økt styrke. Det kan føre til stor varmeutvikling og julepynt eller annet brennbart materiale i nærheten kan ta fyr. Husk derfor å skru av lyslenker før du legger deg.

Vær beredt på kjøkkenet
Det er høy aktivitet på kjøkkenet i jula. Gå aldri fra komfyren mens du lager mat. Tørrkoking og overoppheting er den vanligste enkeltårsaken til boligbrann. Har du en komfyrvakt kuttes strømmen automatisk hvis det oppstår en brannfarlig situasjon på komfyren.

Et billig og enkelt tiltak er å rengjøre filteret i kjøkkenvifta før julestria braker løs. Filtre som er tette av fett og gammelt smuss tar raskere fyr og gjør det lettere for flammene å spre seg.

Skal du koke smultringer bør du ha et lokk i nærheten, slik at du raskt kan kvele flammene hvis smulten tar fyr. Baker du mye med smult bør du ha en spesialslukker tilgjengelig.

(21.12.2020)

---

1. desember er røykvarslerdagenOm røykvarsleren din ser ut som den til venstre, er den trolig klar for utskifting. Foto: NIBR.

Levende lys, peiskos, matlaging og mer bruk av elektrisk utstyr utgjør en ekstra risiko i juletiden. Gjør det derfor til en huskeregel å teste røykvarslerne og bytte batteri ved behov på Røykvarslerdagen 1. desember.

Alle boliger og fritidsboliger skal ha røykvarslere, og du må ha minst én varsler i hver etasje. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.

Test røykvarsleren ved å holde testknappen inne noen sekunder. Røykvarsleren skal da begynne å pipe. Om den ikke gjør det, må du bytte batteri og gjenta testen, eventuelt kjøpe ny varsler. Hvis røykvarsleren gir fra seg korte pip, vil det si at batteriet begynner å bli dårlig. Da må du bytte batteriet med en gang.

Bruk gjerne Røykvarslerdagen til å hjelpe noen som ikke klarer å teste eller bytte batteri selv. En ny røykvarsler kan også være en fin førjulsgave.

Røykvarslere bør normalt byttes ut etter åtte til ti år. I rom med mye støv og skitt kan detektoren bli ustabil og gi falske alarmer, fordi sensoren blir skitten eller støvete. I slike miljø vil levetiden til røykvarsleren være kortere.

Røykvarslere bør testes jevnlig og hver gang du har vært bortreist over lengre tid.

 (01.12.2020)

---

Kun utendørs feiing

Av smittevernhensyn utfører vår boligseksjon for tiden kun utendørs feiing. Har du fått melding om at feieren kommer på besøk til deg?

Dette kan du gjøre for å forberede besøke:

• Husk å bekrefte avtalen
• Steng feieluke, ventiler og spjeld
• Klargjør stige til tak
• Kontroller at du har godkjent takstige/trinn på taket

Inntil smittesituasjonen endrer seg, vil boligseksjonen fortsette med utendørs feiing.

 (17.11.2020)

---

(Utgått) Ledige stillinger som brannforebygger

Vi har 1-2 ledige 100 % faste stillinger som brannforebygger med feierkompetanse.

Følgende egenskaper er ønskelig:
Du bør være en utadvendt person som ønsker å drive brannforebyggende arbeid og formidling av egen kunnskap da veilederrollen vil være en av hovedoppgavene med jobben. Du liker også å lære noe nytt og være oppdatert på regelverk. Arbeid på tak bør ikke være noen utfordring for deg.

Vi tilbyr rette vedkommende en meningsfylt og samfunnsviktig jobb, og ved tilsetting vil det derfor legges stor vekt på personlig egnethet.

Les mer om stillingene, krav og kvalifikasjoner her.

Spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsleder Torbjørn Høyland tlf 950 69 863 eller driftsleder Anders Kristoffersen tlf 971 67 949.

Obs: Søknadsfristen gikk ut 29.11.20.

---

(Utgått) Ledig stilling på Kvinlog

Ved brannstasjonen på Kvinlog har vi en ledig stilling: Brannkonstabel deltid ca. 1 % stilling.

Brannkonstabelen er uten fast vaktordning, men pliktig til å bære utvarslingsutstyr. Brannkonstabelens arbeidsoppgaver er utrykning ved brann og ulykker, røykdykking samt øvelser. Det er 8-12 øvelser à ca. 2 timer per år med møteplikt.

Les mer om stillingen, krav og kvalifikasjoner her.

Spørsmål om stillingen rettes til stasjonsleder Sven Erik Engedal tlf 95 88 92 70.

Obs: Søknadsfristen gikk ut 29.11.20.

(27.10.2020)

---

Ledig stilling på Konsmo

Ved brannstasjonen på Konsmo har vi en ledig stilling: Brannkonstabel deltid ca. 1 % stilling.

Brannkonstabelen er uten fast vaktordning, men pliktig til å bære utvarslingsutstyr. Brannkonstabelens arbeidsoppgaver er utrykning ved brann og ulykker, røykdykking samt øvelser. Det er til 8-12 øvelser à ca. 2 timer per år med møteplikt.

Les mer om stillingen, krav og kvalifikasjoner her.

Spørsmål om stillingen rettes til utrykningsleder Odd Ågedal tlf 913 56 607 eller leder beredskap Endre Børufsen tlf 482 03 413.

Søknadsfrist: Seleksjon og intervju gjøres fortløpende, utlysningen fjernes når stillingen er besatt.

 (13.10.2020)

---

(Utgått) To ledige stillinger på Vanse

Ved brannstasjonen på Vanse har vi to ledige stillinger: Brannkonstabel deltid ca. 1 % stilling.

Brannkonstabelen er uten fast vaktordning, men pliktig til å bære utvarslingsutstyr. Brannkonstabelens arbeidsoppgaver er utrykning ved brann og ulykker, røykdykking samt øvelser. Det er til 8-12 øvelser à ca. 2 timer per år med møteplikt.

Les mer om stillingen, krav og kvalifikasjoner her.

Spørsmål om stillingen rettes til stasjonsleder Jan Alf Danielsen tlf 958 73 624.

Obs: Søknadsfristen gikk ut 31.10.20.

 (08.10.2020)

---

Åpen dag 2020 avlyses

Av smittevernhensyn blir det dessverre ikke arrangert åpen dag på våre brannstasjoner i 2020. Vi har også avlyst alle besøk i barnehager og andre aktiviteter opp mot de yngste i høst.

Åpen dag på brannstasjonen arrangeres tradisjonelt lørdagen i uke 38, mot slutten av september.

Brannvernuka i år blir av den digitale sorten. I uke 38 vil vi og flere andre brannvesen publisere innhold på nett, og lørdag 19. september er det duket for livesending med Brannbamsen Bjørnis med hovedbase i Trondheim.

Vi håper å kunne fylle noe av tomrommet etter åpen dag med morsomt og interessant innhold på nett. Følg vår Facebook-side for oppdateringer.

(01.09.2020)

---

(Utgått) Ledig stilling som deltid brannkonstabel

Vi har ledig stilling som deltid brannkonstabel ved brannstasjonen i Mandal (ca. 11 % stilling).

Brannkonstabelen inngår i vaktordning med dreiende hjemmevakt. Brannkonstabelens arbeidsoppgaver er utrykning ved brann- og ulykke, røykdykking samt øvelser for takling av disse oppgaver. Samtlige ansatte i brannvesenet er pliktig til å bære utvarslingsutstyr på fritiden.

Les mer om stillingen, krav og kvalifikasjoner her.

Spørsmål om stillingen rettes til stasjonsansvarlig Trond B. Risnes, tlf. 48 95 90 04 eller avdelingsleder for beredskap Endre Børufsen, tlf. 48 20 34 13.

Obs: Søknadsfristen gikk ut 16.08.20.

---

Unngå brann i garasjenFoto: Hilde Wøhni Joakimsen / Lindesnes avis

De siste ukene har vi hatt flere garasjebranner i vårt område, blant annet i Mandal, Lyngdal og Farsund. Dette bør du passe på for å unngå at garasjen begynner å brenne:

LAD ELBILEN TRYGT

• Ni av ti elbileiere lader bilen fra vanlig stikkontakt. Lader du via stikkontakt skal du aldri bruke skjøteledning, og du må ha:
  • Egen kurs til elbilen
  • Maks 10 A sikring
  • Jordfeilbryter type B
• Er du usikker, bør du kontakte elektriker
• Den tryggeste og raskeste er å bruke ladeboks

FARLIGE STOFFER

• Tenk brannsikkerhet ved lagring av brannfarlig gass og væske
• I garasjer kan det oppbevares inntil 90 liter (37,8 kg propan) brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2
• Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på stedet

VARME ARBEIDER

• Vær forsiktig med varme arbeider som sveising og vinkelsliper
• En oversikt fra Brannvernforeningen viser at varme arbeider har forårsaket flere garasjebranner de siste årene (2011-2019)

ANNEN LADING

• Ta nødvendige forholdsregler om du skal lade bilbatteri i garasjen – unngå å lade på natta
• Ved lading av elsykkel, elsparkesykkel og ståbrett:
  • Sjekk enheten før lading. Se etter synlige tegn til skader der det er elektronikk
  • Om du oppdager unormale lyder, lukter og/eller varme knyttet til lading, avbryt ladingen og trekk ut kabelen umiddelbart
  • Bruk originalt ladeutstyr
  • Så langt det er mulig, lad utendørs
  • Ikke lad om natten. Vær våken og til stede under ladingen
  • Unngå lading i minusgrader
• Ved lading innendørs:
  • Lad på et brannsikkert underlag og i god avstand fra brannfarlig materiell
  • Sørg for at rommet der sykkelen står til lading ikke er rømningsvei ut av boligen

Selvlukkende dør mellom garasje og bolig kan være et fornuftig tiltak, men er ikke et krav.

(04.06.2020)

---

Handlet riktig og raskt under brann

Er du forberedt om det begynner å brenne? Hva gjør du når brannen bryter ut?

For en familie bosatt i Kvinesdal ble dette en realitet i begynnelsen av mars. Løa på gården tok fyr og familien måtte handle riktig og effektivt.

– Jeg hørte en bankelyd og lurte på om det var noen som banket på døra. Jeg har i ettertid tenkt på hva i alle dager den lyden var: Om det var takpanner som datt fra den brennende bygningen, eller om det var sykkeldekk som sprakk, sier far i familien.

Da han gikk ut for å se, sto flammene allerede et par meter over mønet på bygget. Det brant fra bakkeplan og helt opp.

– Jeg ringte først 113, men kom på at jeg ringte feil. Så jeg la på og ringte 110. Det var mens jeg ringte 110 jeg fikk ut ungene og kona. Det sto to biler rett utenfor, så vi flyttet dem. Det ble fem forsøk på å starte bilen som ellers pleier å starte på første forsøk, sier han, og påpeker at det blir litt ekstra adrenalin i kroppen i en slik situasjon.

Det ble en innsats for å unngå brannspredning til eget hus.

– Vi bor på en gård, så det er ingen stor spredningsfare til andre hus. Vi har jorder rundt oss på alle sider. Kona og ungene søkte ly i bilen når den var kjørt unna, og etterpå hos naboen. Jeg fant fram vannslangen og begynte å spyle mens jeg fortsatt pratet med brannvesenet. Da spylte jeg bare på huset, siden løa alt var overtent og varmen der ble veldig sterk.

Med bakgrunn fra Røde Kors, satt noe av handlingsmønsteret i ryggmargen for familiefaren. Noe av det viktigste ble å gi nødetatene riktig og god informasjon.

– I Røde Kors var det jo noen tilfeller hvor de hadde samme gatenavn i to kommuner og man rykket ut til feil. Vandrehistorier som kanskje har skjedd en gang i tiden, men kanskje i dag ikke skjer like ofte. Jeg fikk jo fram alvorlighetsgraden ganske tidlig slik at politi og ambulanse også ble koblet på. Du får jo en bedre struktur på det med en gang da, og de får den informasjonen de trenger.

Løa brant ned, men brannvesenet lyktes i å beskytte omkringliggende bygninger.

Hva gjør du når det brenner?

Redde-varsle-slokke er en enkel huskeregel for hva du skal gjøre hvis det brenner.

Redde

Hvis du er den som oppdager brann, sørg for å varsle de andre i boligen. Rop "Brann! Brann!". Hjelp hverandre slik at alle kommer seg ut i sikkerhet. Møt opp på et avtalt møtested slik at dere raskt for oversikt over at alle er ute.

Varsle

Varsle brannvesenet på nødnummer 110. Oppgi nøyaktig adresse. Følg instruksene fra brannvesenet. Ikke legg på før du får beskjed om at det er greit.

Slokke

Dersom brannen ikke har blitt større enn at det er mulig å slokke den, forsøk å slokke med husbrannslange eller brannslokkeapparat. Hvis brannen utvikler seg raskt, overlat jobben til brannvesenet. Husk at røyken er svært giftig.

Du må selv avgjøre rekkefølgen på disse punktene ut fra den aktuelle situasjonen. Du må likevel alltid sørge for å tilkalle hjelp.

(22.05.2020)

---

Dyktige jenter på Ime

Da det begynte å brenne på Sørlandssenteret tidligere i år, viste Debora på 11 år stor handlekraft. For barn og unge kan brann og ulykke føles dramatisk og litt annerledes enn hvordan voksne opplever det.

I januar oppsto det brann i en butikk på Sørlandssenteret. Debora var da på lekeland sammen med lillesøster Jenny på 6 år. Da brannalarmen gikk stilte de seg først i kø for å få utlevert sko og jakke. Da køen med barn og voksne etter hvert vokste, bestemte hun seg for at de ikke kunne stå der. Debora tok lillesøster i hånden og sa «Vi går ut!»

Debora beholdt roen gjennom hele situasjonen og sa «Dette går fint. Vi ringer mamma, så kommer hun og henter oss utenfor.» Da de hadde evakuert seg ut av lokalet fikk de tøy og pledd så de ikke skulle fryse.

Vi i Brannvesenet Sør ønsker å berømme jentene for god innsats og for å ha vist handlekraft og beholdt roen! Vi har i lang tid ønsket å besøke dem på Ime, og i dag passet det endelig bra, etter flere uker med koronarestriksjoner. Jentene fikk en kjøretur i brannbilen og hver sin trøstebamse.

(08.05.2020)

---

Lokalt forbud oppheves, nasjonalt forbud gjelder

26. mars innførte Brannvesenet Sør IKS et lokalt forbud mot bålbrenning på både inn- og utmark. Dette forbudet oppheves onsdag 15. april. Fra og med denne dato innføres det generelle, nasjonale bålforbudet i eller i nærheten av skog eller annen utmark. Det nasjonale forbudet gjelder til 15. september.

Dette betyr at det blant annet er tillatt å brenne bål på egen tomt og på innmark dersom det åpenbart ikke er fare for brann.

Brannvesenet vil allikevel opplyse om at dersom et bål kommer ut av kontroll slik at brannvesenet må tilkalles for slukking, så vil forholdet politianmeldes.

Ved ekstrem tørke/stor brannfare vil brannsjefen kunne varsle skjerpede vedrørende all bruk av åpen ild, og annen aktivitet som kan føre til brann.
Den enkelte har ansvaret for å følge med om slik endring er gitt. En endring vil bli varslet i lokalmedia, på www.brannsor.no, på nettsiden til kommunen og på Facebook.

Forskrift om brannvern

• § 3.Generelle krav til aktsomhet

Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

[…]

(15.04.2020)

---

Forbud mot bålbrenning opprettholdes

Jfr. «Forskrift om brannvern» §3 ledd 4 innførte Brannvesenet Sør IKS, 26.03.20, forbud mot all bålbrenning, bråtebrenning og sviing/flatebrenning på inn- og utmark. Forbudet gjelder i kommunene Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal og Åseral.

07.04.20 har vi tatt en ny vurdering av rådende forhold og siste ukers hendelser. Det  er besluttet å opprettholde forbudet inntil videre.

Vi minner om at det i tidsrommet 15.april til 15.september er nasjonalt forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark.

Dersom vi mottar melding om bål, vil vi rykke ut og iverksette slukking. Ved hendelser hvor ild i terreng er kommet ut av kontroll, må det forventes at forholdet blir politianmeldt.

Hvorfor gjør vi dette?

Skogbrannindeksen er stigende og i sammenheng med utbruddet av Covid-19 ønsker brannvesenet å forebygge unødige hendelser.

Brann- og redningsvesen over hele landet er oppfordret av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til å bistå helse med sine ressurser, og på den måten avlaste trykket på helse og bidra i den nasjonale dugnaden. Brannvesenet har tilgjengelig verneutstyr og ressurser tilgjengelig i alle kommuner. Vi rykker ut på rene helseoppdrag som f. eks hjertestans, og bistår også helse med andre oppdrag innenfor deres tjenesteområde. Dette har vi gjort lenge før koronakrisa, og det skal vi i hvert fall bidra med nå.

Skog- og krattbranner medfører store ansamlinger av brannmannskaper og sivile i forbindelse med slokkearbeidet. Dette øker igjen smittefaren. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der store deler av vår styrke er smittet av Covid-19, med svekket beredskap som påfølgende konsekvens. Denne type hendelser legger også beslag på ressurser til helse, og det ønsker vi å unngå nå.

Vi rykker selvfølgelig ut på branner og ulykker, men vi ønsker færrest mulig utrykninger til hendelser som lett kunne vært unngått.

Unntatt fra forbudet er:

Bålbrenning på steder der det åpenbart ikke er fare for brannsmitte til terreng, eksempelvis områder med snø, holmer uten vegetasjon, bålpanne i egen hage etc.

(07.04.2020)

---

Forbud mot bålbrenning

Jfr. «Forskrift om brannvern» §3 ledd 4 innfører Brannvesenet Sør IKS forbud mot all bålbrenning, bråtebrenning og sviing/flatebrenning på inn- og utmark. Forbudet gjelder i kommunene Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal og Åseral. Forbudet gjelder fra 26.03.20 kl. 15:00.

Utrykninger til hendelser forårsaket av åpen ild i terreng vil bli politianmeldt.

Unntatt fra forbudet er:

Bålbrenning på steder der det åpenbart ikke er fare for brannsmitte til terreng, eksempelvis områder med snø, holmer uten vegetasjon, bålpanne i egen hage etc.

Hvorfor gjør vi dette?

Skogbrannindeksen er stigende og i sammenheng med utbruddet av Covid-19 ønsker brannvesenet å forebygge unødige hendelser. Skog- og krattbranner medfører store ansamlinger av brannmannskaper og sivile i forbindelse med slokkearbeidet. Dette øker igjen smittefaren. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der store deler av vår styrke er smittet av Covid-19, med svekket beredskap som påfølgende konsekvens.

Vi rykker selvfølgelig ut på branner og ulykker, men vi ønsker færrest mulig utrykninger til hendelser som lett kunne vært unngått.

(26.03.2020)

---

Coronaviruset

Brannvesenet Søk IKS er en viktig beredskapsorganisasjon, og vi følger situasjonen rundt spredningen av coronaviruset nøye. Vi forholder oss til tiltak og råd fra Regjeringen og Folkehelseinstituttet. På bakgrunn av dette har vi innført ulike tiltak. Vi gjør dette for forhindre spredning av coronaviruset, og for å opprettholde en god beredskap hele døgnet, hele året. 

TILTAK: 

• Våre brannstasjoner er stengt for publikum. Kun ansatte har adgang. Ved behov for akutt assistanse fra brannvesenet ring alltid nødnummer 110. For alle andre henvendelser kan vi kontaktes på 38 27 01 10.
• Våre ansatte som ikke fysisk må være på kontorene sine, har hjemmekontor. De er tilgjengelige på telefon og e-post.
• Feiing av piper og tilsyn blir ikke utført. 
• Tjenestereiser, øvelser og informasjonsarbeid er stanset.
• Møter blir i all hovedsak gjennomført på nett.
• Vi jobber kontinuerlig med proaktiv beredskapsplanlegging og nye forebyggende tiltak.

Tiltakene gjelder inntil videre.

Nå er det avgjørende at vi alle deltar i den nasjonale dugnaden for å hindre smitte, og redusere trykket på helsevesenet.

 (18.03.2020)

---

Avgift ved feiing og tilsyn av fritidsboliger

Ny nasjonal brannforebyggende forskrift (FOR-2015-12-17-1710) som trådte i kraft i 2016 medfører noen endringer for deg som er eier av fritidsbolig.

Forskriften pålegger kommuner å sørge for at skorsteiner som er i bruk i byggverk blir feiet etter behov. Det betyr at skorsteiner og ildsteder i fritidsboliger skal feies og ha tilsyn på lik linje som vanlige boliger.

Det knyttes en avgift opp mot fritidsboligene, på samme vis som i vanlige boliger.

Det er kommunen som fastsetter gebyret for feiing og tilsyn av fritidsbolig i sin kommune. Gebyret kan variere fra kommune til kommune, men blir fastsatt ut ifra selvkostprinsippet.

Hyppigheten på feiing og tilsyn av fritidsboliger er behovsprøvd og vurderes på bakgrunn av blant annet sotmengde, fyringsmønster, byggverket og kvaliteten på fyringsanlegget.

Brannvesenet Sør IKS er godt i gang med de 13.000 fritidsboligene i eierkommunene Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal og Åseral.

 (17.03.2020)

---

Kari Ur Løvaas trer over i pensjonistenes rekker

Torsdag 27. februar har administrasjonssjef i Brannvesenet Sør, Kari Ur Løvaas, sin siste dag på jobben. Hun vedgår med et smil om munnen at det blir en del rydding etter nesten 13 år i brannvesenet.

– Jeg har spart på altfor mye. Og nå som vi blir digitale vil jeg gjerne at alt skal være klart til Mona begynner. Så slipper hun permer og kan ha alt i Bliksund, Documaster, Altinn og alle programmene vi har.

Mona Stusvik Ellingsæther tar nå over som administrasjonskonsulent og begynner i arbeidet kommende uke, etter en periode med litt overlapping og opplæring.

Som tidligere ansatt i helsesektoren hadde Kari lenge en tilknytning til brannvesenet før hun selv begynte å jobbe i Brannvesenet Sør.

– Brannvesenet hadde jeg et visst forhold til gjennom legevakta. Vi hadde trygghetsalarmer og når jeg lurte på noe kunne jeg komme ned hit. Jeg hadde førstehjelpsundervisning for flere av stasjonene. Og jeg kjente jo folkene som jobbet her, det er jo Mandalsfolk.

Da Mandal sykehus ble lagt ned fikk Kari jobb på ortopeden i Kristiansand. Da det ble lyst ut en stilling som administrasjonssjef i Brannvesenet Sør tenkte hun kort og godt «OK, hvorfor ikke?»

Hun fikk jobben og hadde sin første arbeidsdag 11. september 2007.

– Det var jo en ganske stor forskjell å komme fra et helsevesen med omtrent bare jenter og til en så mannsdominert arbeidsplass. Men det har vært en flott arbeidsplass. Jeg ble godt mottatt, og det er klart det er andre temaer enn jeg har vært vant til, men jeg har trivdes. Som jeg sa på avslutningen føler jeg det er en ære å bli kalt en av gutta, smiler hun.

Tiden i brannvesenet har blant annet gitt henne et større innblikk i beredskapen ute i distriktene.

– Før trodde jeg jo at det var helsevesenet som reddet verden, men nå har jeg forstått at i Bygde-Norge er det brannvesenet som alltid er der. Jeg var nok ikke klar over hvor mye de bidrar, særlig i distriktene.

Karis stilling har på mange måter fungert som limet i Brannvesenet Sør.

– Den har vært litt imellom på en måte. Jeg har vært stabil her på kontoret og alle går ut hvis det skjer noe. Så er det slik at folk henvender seg. Ikke bare på sentralbordet, men også blant mannskapene. Hvis det har vært noe så har jeg gått videre med det og prøvd å ordne opp i det.

Hun trekker spesielt fram samholdet og den korte avstanden mellom ledelse og ansatte som noe av det beste med jobben.

– Vi er jo tett på, og i brannvesenet så er det jo ikke bare hyggelige ting. Det er jo dramatiske ting. Det er noe med samholdet og det å være en del av dette med å bety noe for folk.

Kari har foreløpig ikke veldig store planer for tiden framover, men innrømmer at det blir spennende og en smule skummelt, siden hun alltid har likt å jobbe.

–  Det er jo vemodig å slutte, men det er alt til sin tid.

---

Tilsynsrunde i Åseral kommune

Visste du at det stilles samme krav til hytter og fritidsboliger som til ordinære boliger? Det betyr blant annet minst én røykvarsler i hver etasje i tillegg til brannslukningsapparat eller husbrannslange.

I uke 8 og 9 går vi en større tilsynsrunde i Åseral kommune. I Brannvesenet Sør sitt område har vi rundt 13.000 fritidsboliger, og er avhengige av å bruke høytid og ferie for å nå ut til så mange som mulig.

Hvis vi har planlagt tilsyn i din fritidsbolig skal du ha fått SMS med varsling for noen uker siden. Du trenger bare å være hjemme og ta oss imot i det varslede tidsrommet.

Sjekkliste på hytta

• Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk.
• Ha alltid ekstra batterier i reserve.
• Gå aldri fra levende lys.
• Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ.
• Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte.
• Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk.
• Vær ekstra varsom ved bruk av gass. Sjekk utstyr og slanger jevnlig.
• Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette.

---

Tidligere brannsjef Jon Inge Aasen takker av

Jon Inge Aasen takker av som brannsjef. Han begynte som aspirant i Mandal kommunes brannvesen i 1975, og ble fast ansatt brannkonstabel i 1976. I 1994 ble han varabrannsjef, og brannsjef i 1998. Denne stillingen har han hatt frem til han gikk av på pensjon 1. november i år.

Jon Inge har vært sentral i oppbygningen av Brannvesenet Sør fra et kommunalt brannvesen for Mandal kommune, til det det er i dag med 9 medlemskommuner under navnet Brannvesenet Sør IKS. Fratreden ble markert i Lindesnesgården lørdag 23. november med Representantskapet, Brannstyret og gamle kolleger. 

Brannvesenet Sør takker Jon Inge for hans innsats for brannvesenet gjennom mange år!

---