Feieravdeling



Oppgaver:
Feieravdeling har ansvar for feiing av ca. 18.000 pipeløp og tilsyn i 14.900 boenheter. Avdelingen er organisert med ved avdelingsleder og 5 feiermester/feiere  fordelt ved brannstasjonen i Farsund og Mandal.

Feiing og tilsyn i Audnedal og Marnardal blir utført på entreprise av feiermester Jostein Berthelsen i Vennesla.

I regionen til Brannvesenet Sør IKS er det nå innført behovsprøvd feiing i hele regionen. Det skal feies min. hvert 4. år - eller hyppigere dersom behovet tilsier det.  Tilsyn av alle fyringsanlegg blir utført hvert 4. år. (mer om dette nedenfor)


Feiertjeneste

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn retter seg mot eiers ansvar for fyringsanlegget, og mot brannvesenet som skal feie og føre tilsyn med fyringsanlegget som følger;

Feiertjenestens virksomhet er todelt:
- tradisjonell feiing av skorsteiner
- tilsyn med hele fyringsanlegget

Eiers ansvar omfatter:
- vedlikehold
- adkomst for feier av fyringsanlegg vedkommende er eier av. Er det annen bruker av fyringsanlegget, kan ansvar utøves ved internkontroll.


Det er etter hvert alminnelig anerkjent at de fleste som omkommer i branner i Norge omkommer i egne boliger. Av denne grunn har fokus i økende grad blitt satt på dette. I forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 kom det derfor krav om at det skal monteres røykvarslere og anskaffes slokkemateriell i boliger. Nå er dette videreført i nye forskrifter ved at ressurser i feiertjenesten er blitt omdisponert til forebyggende tilsyn også av ildsted i boliger.
Ildstedstilsyn er en oppgave som er kommet i tillegg til ansvar for feiing, og er en utvidelse av våre tidligere arbeidsoppgaver

 

Feiing av piper
Feiing av piper er i dag behovsprøvd i forhold til registrerte fyringsvaner og den enkelte huseiers bruk av sitt ildsted. Hensikten med et forebyggende brannvern er å sette inn de resursene som er avsatt til dette på det punkt hvor det har størst effekt. Det vil si der hvor en får de største besparelser av liv og eiendom. Jfr. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kap. 7 skal det utføres tilsyn av alle fyringsanlegg i bolig hvert 4. år, samt at feiing skal behovsprøves, men det skal minimum feies hvert 4. år.

I regionen til Brannvesenet Sør IKS har feiing blitt utført hvert annet år, i tillegg ble det utført behovsprøvd feiing slik at totalt ca. 63 % av pipene ble feiet hvert år. Tilsyn av alle fyringsanlegg blir utført hvert 4. år. Direktoratet har imidlertid påpekt at dette ikke er i henhold til forskriften, og det innføres derfor behovsprøvd feiing i hele regionen. Det skal feies min. hvert 4. år - eller hyppigere ved behov.

Vurderingsgrunnlaget for feiehyppighet:

  • type bebyggelse
  • type fyringsanlegg/ildsted
  • brenselets art, fast (ved), flytende eller gassformig
  • fyringsvaner/fyringsmønster
  • mengde sot i skorsteinen per ildsted
  • trekkforhold
  • dannelse av blanksot (beksot)
  • I utgangspunktet vil feiing og tilsyn av fyringsanlegget bli utført minst hvert fjerde år, men kan ut i fra en faglig vurdering bli oftere.

    Huseiere som til tross for dette likevel mener å ha behov for hyppigere feiing, kan selvsagt få dette ved å kontakte feierne.


  • Tilsyn av ildsted
    Denne foregår ved at det varsles for dette som for feiing. Imidlertid påhviler det huseier i det aktuelle området å melde sitt behov for dette tilsynet og å avtale tid med feier innenfor det tidsrommet det er snakk om. Det er kommunens plikt å sørge for at ildstedet har fått tilsyn i løpet av de fire siste år.

Følgende punkter vil være gjenstand for tilsynet:

  • montering av ildsted
  • tilstand på pipe/røykløp og sotluke
  • fyringsvaner
  • I tillegg vil det være mulig å søke råd hos feier når det gjelder alle forhold av brannforebyggende karakter vedrørende boligen.

    Fyr riktig - unngå brann


    1. Fyr med tørr ved
    Tørr ved gir høyt varmeutbytte av brenselet, lite sot i pipa og minimal forurensning. Vanligvis inneholder friskt trevirke ca. 60%vann. Dersom vanninnholdet reduseres til 20%, som er normalt for tørr ved, blir utbyttet 2,5 ganger større. Ikke bruk bensin, parafin og andre brannfarlige væsker til opptenning.


    2. Fyr med god trekk
    Det trenges mye luft til god forbrenning. Gode fyringsvaner betyr hyppig ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen.


    3. Unngå rundfyring
    Det blir dårlig forbrenning når vi fyrer med ovnen full av ved og med trekken mest mulig gjenskrudd. På denne måten dannes det beksot i pipa som kan ta fyr og mye forurensning slippes ut i luften. Det kan oppstå forpufninger som kan gi store sotskader i boligen. I verste fall kan også giftig gass lekke ut i rommet og føre til forgiftning og død.


4. Hvis pipebrann
Skulle pipebrann oppstå, må du straks stenge igjen alle ovnsventiler og luker som fører til pipa. Vær spesielt oppmerksom på peisspjeld. (spjeldet må selvsagt ikke stenges hvis det fyres på peisen). Hold godt øye med loft og kjeller og vær oppmerksom på eventuell røykutvikling ved etasjeskillene og steder der treverket kommer inntil pipa. Slokking må overlates til brannvesenet. Etter brannen må pipa kontrolleres av feiervesenet.


5. Husk gnistfanger i peisen
Mesteparten av peisåpningen må tildekkes med gnistfanger. Gnister og glør kan sprette langt og lage svimerker i gulvtepper og møbler. Ofte kan dette føre til brann. Vær oppmerksom på at brensel av gran og furu utvikler spesielt mye gnister, mens løvtrevirke har langet mindre gnistutvikling.

Bilder og tekst er hentet fra info brosjyre utarbeidet av Norsk Brannvernforening i samarbeid med tidligere Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens Bygningstekniske etat.